torsdag 4. juni 2009

Globalisering

Norskoppgave
Sondre Ueland Fjeld

” Skriv et leserinnlegg om globaliseringens påvirkning på det norske språket. Er det slik at globaliseringen også truer det norske språket?”


b)
dette innlegget skal du argumentere med fordelene av at norsk språk blir påvirket og globalisert.

Dør Språket?
Verden forandrer seg hver dag. Språket og kulturen forandrer seg altså den globaliseres det er vanskelig og stoppe denne globaliseringen. Det som er mulig er jo å setter lover som Island har gjort. Her er et lite sitat fra Norsk Skoleforum ” følge artikkelen "Verner om sitt språk" i VG fra 20. august 2005, er det islandske folk svært lite tolerante når det gjelder "overtramp" i språket. Deres språkpolitikk blir regulert av over 19 lover, og en risikerer stor protest og ståhei hvis en nytter et fremmedord i offentlig rom. En kan ikke komme med "Internett" eller "e-post" i Island; det heter "netid" og "tölvupóstur". Oss utenforstående kan kanskje lette litt på smilebåndet av denne stramme språkdisiplinen, men kan det hende at islenderne har forstått noe som vi nordmenn ikke har? Kan det tenkes at de gjør dette ikke bare for å verne om språket sitt, men også å beholde resten av det særegne i kulturen deres?

Det går kaldt nedover ryggen til mange islenderne når hører noen si at de skal ha "take-away". Det er selvsagt "aktu taktu" det heter!”
Dette viser bare hvor redde folk egenlig er om at verden skal bli til ET. Er det snakk om bare noen år eller snakke vi om mange hundre år før verden snakker det samma språket og alle har samme relgiom? Hvorfor ikke? Hva er det som skremmer folk?
Språket og Kulturen er jo landets identitet, hvem vil vel ikke ha sin egen identitet. Jeg tror de aller fleste menneskene i verden har et lite ønske om å skille seg ut fra alle andre mennesker.

Mine tanker om at språket vårt blir globlisert er veldig delte, jeg mener det er positivt men også negativt. Det er mye vi kan lære av andre som kan være lurt å ta med inn i språket vårt, men også inn i vår kultur. Her er noen positive meninger om at språket blir globalisering:http://www.blogger.com/img/blank.gif
- Alle snakker det samme språket
- Folk forstår hverandre
- Ingen kan unskylde sei for at komunikasjonen var dårlig
- Slepper dubbing
Men her er noen negative sider:
- Folket mister sin identite


Her er linken fra youtube, og klippe handler om hvordan språket har globalisert seg.
Jeg mener at språkets globalisering har mangen positive sider. Hvor mye bedre er det ikke vist du kan gå i en butikk i Frankrike eller Vietnam og spør etter noe og mannen/kvinnen bak disken forstår deg og dere kan ha en dialog sammen uten komunikasjons problemer? Globaliseringen er og blir noe vi kan springa fra. Vi kan sinke den, men ungå den er umulig.

Misjonen P4

Misjonen er et radioprogram som går på p4, fredager fra klokken ti til tolv. Programlederne er de velkjente komikerne Atle Antonsen og Johan Golden, som blander sin kunnskap, ironi og humor til et lattermildt radioprogram fullt med satire. De tar opp aktuelle saker, både store og små, og er veldig glad i innspill fra lytterne. Programlederne oser av selvtillitt i både holdninger og måten de prater på, og det gjør at det blir morsomt å høre på. De omtaler seg selv som fasit på det meste.

Programmet deles inn i time en og time to, men utover det virker det ikke som de har en særlig struktur over programmet. De har en jingel i starten av programmet og vignetter som kommer etter reklamepausene. De har noen spalter som dukker opp i enkelte programmer, og til disse spaltene har de egne vignetter. Et eksempel er spalten "Golden Duck" der Johan forteller om sine uheldige opplevelser. Ofte lager de også nye spalter underveis ettersom nye saker og nyheter dukker opp, og da finner de opp nye vignetter. Man kan få et inntrykk av at programmet inneholder svært mye improvisasjon.

Antonsen og Golden ble ansatt i p4 da lytterne savnet humoristiske program på kanalen. Hovedfunskjonen med dette programmet er rett og slett å få folk til å le.

Lytt til misjonen her!

Dette er hentet fra Marens blogg. Vi holdt dette foredraget sammen, og vi fikk karakter 3. Her er Frodes kommentar: Grei presentasjon av programmet. Jingel. Spill eksempler. Blir mye registrering av ting, men lfor lite analyse. Fikk demonstrert vikrtigheten av å sjekke det tekniske på dette.

Burde spilt et klipp og kommentert de ulike delene.

3

Vi kunne desverre ikke legge inn presentasjonen siden vi brukte et PP program på internett, så når vi skulle hente det fant vi ikke det.

Norsk Terminprøver.

Norsk bokmål terminprøve.
Navn: Sondre
Klasse: 2IFA
Dato: 15.05.09
Dikt og Lyrikkanalyse
Oppgave 1
Tekst: Ingvar Ambjørnsen, En falkpleiers bekjennelser fra samlingen ”Jesus står i porten”, 1988. Mannen og Falken er motivet. Jeg antyder at temaet er depresjon og hvordan han takler dette.
Denne teksten handler om men veldig så deprimert mann, som reiser til en hytte oppe i fjellet. Her skal han slappe av og få andre tanker i hode, en å ta selvmord. Han begynner og gå turer, der at på den ene turen finner han en falk.
Forfatteren legger fram denne novellen på en veldig rydding måte, den er lett og lese, og han bruker mange virkemidler som jeg skal komme nærmere inn på senere. Teksten er lagt fram i Jeg - person. Teksten kunne gjerne hatt litt mer avsnitt. Her et lite sitat fra novellen ”Den slags kvasifilosofiske funderinger var det jeg ga meg hen til. Jeg ble helt gåen når røkka kom. Rava rundt, tenkte bly, stein sement. Grein og banna”. Her ser du at han bruker stein, at han tenkte bly og sement og alle disse er tunge og forsovet triste ting. Altså steinen blyet og sementet er metaforer for hvor tung og trist han følte seg der. Novelle starter veldig mørkt, men dette er jo for å vise at Jeg personen er trist og deprimert så dette her og absolutt et virkemiddel og gjøre novellen ”grå”. Hovedpersonen har litt personal og autoral synsvinkel. At forfatteren har valgt en jeg fortelling gjør at du på en måte kommer mye nærmere personen, du føler mer med han, en vist det skulle vært 3person eller noe sånt. Du har denne falken som sitter fast i dette tornekrattet, som på en måte symboliserer jeg personen selv. Og hvordan gjør den det jo, fordi mannen finner denne fuglen sitter fast i tornekrattet, det samme gjør mannen også, han sitter fast i depresjoner, sorg og hat og dette gjør vondt i hans sjel. Når han selv kommer og redder denne fuglen, blir han et symbol på gud. Det går på en måte omvendt vei, altså mannen ønsket selv at gud sko komme og redde han ut fra det vonde, men istedenfor var han selv som reddet en fugl ut av det vonde. Han ønsket at gud skulle drepe han og få slutt på dette sånn at han kunne dra opp til gud. Han tar denne fuglen med hjem teiper vingen og skal gi den mat. Han prøver først med fiskeboller, men det nektet falken. Han får da en i de om og jage harene uten for huset hans, opp fra hiet i bakken sånn at han kan skyte den. Han tetter hullene med ved kubber og så tenner han fyr på gresset. En pelskrabat kommer opp og han får skutt den. Han tar så med dette lille pelskrypet inn til falken og gir han det, falken virket ikke så veldig begeistret over maten, men han satte klørne i dyret og spiste som bare det. Etter hvert så tre uker blir den frisk og den kan fly. ”Jeg tok fuglen med meg ut på trappa, og holdt den opp mot den tindrende blå vårhimmelen, Lille falk, sa jeg.- Nå kan du fly. Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen. Det viser at jeg personen kom til å tenke på at fuglen var et symbol på han selv. Fuglen fikk masse hjelp og for å ikke snakke om det fest måltid hverdag, men den virket aldri så veldig begeistret og det kom hovedpersonen også på. Uansett hvor mye hjelp han får så vil han aldri ble kjempe lykkelig.
Personen er en veldig sjenert type, men det kan nokk komme av hvor deprimert han er og trist. Det skal mye til for at han blir glad. Han forandrer seg ikke i oppførselen, men han får andre tanker, glade tanker får han. ”Etter noen dager ble det bedre. Jeg vil ikke si at tilværelsen smilte, men den holdt i hvert fall opp med å flekke tenner. Livet lot til å akseptere meg, i det minste som en kreftsvulst som ikke måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Her ser du at han tenker bedre. Han er på fjellet ikke så langt i fra skogrensen. Miljøet er med som en liten bakgrunns skildring, ”Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekratt i mannshøyde”. Her er den en liten miljøskildring som får fram bilde av personen og miljøet. Han bruker metaforer som tidligere nevnt, og han sammenligner seg med en kreftsvulst som tidligere nevnt, så det er en del sammenligninger og metaforer.
Temaet i teksten var sånn at jeg kunne lese den et par ganger før jeg forstod og fikk min egen mening om teksten. Men teksten var gripende og kjekt novelle. Jeg har forstått teksten med at mannen og fuglen var symboler på hverandre. Du kan nokk tolke denne teksten på forskjellige måter, og ha andre for meininger hva fuglen og de andre metaforene mente. Jeg forstod teksten og har vist med og forklare forskjellige metaforer og sammenligninger og symboler.
Vurdering: 3+