Innlegg
”Make it new!” er sitatet til en amerikansk modernist. Og dette var det hele modernismen handlet om, gjør noe nytt.
Modernismen startet i slutten av 1800-tallet og fortsatte inn i 1900-tallet. Det som kjennetegner modernismen mest var at ting forandret seg. Kunstnerene, industrien ble mer modernisert. Kunstnerene brøt radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye ting.
Det som var uvanelig med modernismens epoke var at den brøt fullstendig med andre epoker. Før så prøvde kunstnerene og fornye eller bygge på videre på fortidas kunst, men det gjorde ikke de i modernismen. De prøvde å finne helt nye uttrykk som mennesker ikke har opplevd eller følt før.
Å bryte med det tradisjonelle ga modernismene veldig mye oppmerksomhet og det ble ofte debatter mellom modernismene og tradisjonalistene. Debattene handlet ofte om hvordan man skulle oppleve og føle kunsten. Tradisjonalistene mente at folk skulle forstå den, altså den måtte være begripelig. Det skulle ikke være noe oppdiktet på maleriene, det skulle være noe fra virkeligheten sånn at det var mulig å forstå det.
Så har vi litteraturen, den skulle være troverdig og sannsynelig, sånn at det var mulig og tolke og forstå den ut fra fornuft og logikk. Også har vi musikken som skal bygge på melodi og harmoni. Modernistene mener at kunsten ikke behøver og være noe vi vet, men at den kan utfordre oss. Og det var dette som plaget de kunstneriske tradisjonalistene, at de ikke kunne møte kunstverkene med forstand og fornuft, men i stedet med følelser, intuisjon og vår meddiktene evne. Kunsten til modernistene er som regel åpen og mangetydig og overlater mye til leseren, tilhøreren eller tilskueren i møtet med kunstverket. Det gjør jo at alt peker mot en ny og uvant kunsttilnærming for folk, men modernistene mener dette er viktig for å forholde seg til den nye virkeligheten.
I den siste del av 1900-tallet oppstod det en tredje retning, nærme kalt postmodernismen. Denne retningen lot seg ikke plasseres innenfor modernismen eller tradisjonalismen. Vi har likevell et fellestrekk som er ganske viktig mellom modernismen og postmodernisme, og det er trangen på å eksperimentere.
Modernitet forbinder vi først og fremst med den framskrittstro og framtidsoptimisme som preget kulturen i vår del av verden gjennom mange hundre år, og spesielt fra 1700-tallet av, og som vi nå gjerne kaller en av de ”store fortellingene”.
Impresjonismen er et begrep som ofte blir brukt innen for malerkunsten. ”De impresjonistiske malerne hevder at vi slett ikke registrerer alle detaljene som naturalismens malere fyller bildene sine med. I stedet opplever vi virkeligheten i glimt, mener de, der noe få, karakteristiske trekk trer fram, og der lys og farger spiller en svært vesentlig rolle”.kilde:Grip teksten, side 98 – 99. Impresjonister liker ikke og vær inne og male, men de er ute i naturen og maler det de ser. Impresjonister er veldig opptatt av og fange dette ”glimte” det øye faktisk ser. Bildene skal heller ikke ha noe historie eller budskap. Det du ser på bilde, er det du ser. Vi har også en annen retning som har fransk opphav Symbolismen.
Symbolismens hovedtrekk flytter fokuset fra samfunnet som realismen fokusere på, men over på individet. Som tidligere nevnt fokusere impresjonismen på den ytre verden, men det gjør ikke symbolismen i det hele tatt. Det symbolismen også fokuserer på er individets opplevelse av hva de kaller den egentlige virkeligheten: den indre.
Jeg skal se nærmere på Sult som er skrevet av Knut Hamsun. Her skal vi se om vi finner de modernistiske trekk. Her er et kort refferat av filmen; Sult, tar sted i Kristiania. Det handler om en mann som leter etter en jobb, sånn at han kan få kjøpe seg mat og skaffe seg en plass og bo. I starten av filmen ser vi en mann som står med en bro og skriver på noen ark han har, disse arkene bærer han med seg i hele filmen. Han driver og skriver en artikkel som han kan levere til redaktøreren i avisen. Denne mannen virker som en klok og høffelig mann, men man ser underveis at sulten går sterkt inn på denne herren, han oppfører seg gal noen ganger. Han går stadig inn til pantelåner mannen, hvor han skal ha penger for ting som han eier. Vist han får penger så leverer han de bare til annen mann med dårlig råd. Han går også inn i en butikk for å handle et lys, der han ikke betaler med noen men får 5kr igjen og lyset. Det virker ikke helt som han vet hva han skal gjøre med pengene, men tilslutt går han og kjøper mat for dem. Han kjøper noe grøtlignene som han spiser som veldig fort. Plutselig så stopper han og går, før han har spist ferdig. Det virker som han er flau over at han spiser som at han ikker har fått mat på mange dager. Han vil på en måte ha sin stolthet, ennå. Vel og merke så har han ikke spist på flerne dager.
som sakt han har skrevet ferdig en artikkel som har levert til redaktøren. Han får beskjed av redaktøren at han liker artikkelen og vil gjerne publisere den, men han syntes at han skriver litt skarpt og mannen får beskjed om å skrive den litt om og mildere.
Vi møter og en kvinne som han blir sterkt forelsket i. De møter hverandre to kvelder på rad, og det virker som kvinnen også blir betatt av denne litt så mystiske mannen. Han hadde tidligere i filmen fulgt etter denne damen, men dette skjedde mitt på dagen. Nå senere snakket de med hverandre.
Men til slutt klarer ikke mannen mer og han får seg jobb på et skip og han reiser. De modernistiske tingene med Sult kommer fram på forskjellige måter som; at vi får se Jeg-personens følelser. Det er ikke fortalt noe om hans bakgrunn, navn eller alder. Noe som bryter med tradisjonen innen litteratur. Symboler blir også brukt, som er nytt for litteraturen. Modernister konsentrerte seg mer om å skrive eller male følelser gjennom symboler og var åpne for forskjellige tolkninger av produktet de produserer.
Skepsisen som økte rundt 1890 tallet var rette mot samfunnsutviklingen. Utviklingen skjedde ikke som folk ville den skulle gjøre, folk følte rett og slett den stoppet opp, og dette førte til at folk følte seg ensom og utilpass. Og akkuratt dette her kommer i uttrykk i Sult. Det såkalte modernitet samfunnet, stiller modernismene seg kritisk til. Denne jeg-personen prøver og gjøre det rette selv om det ikke er det beste for han. Symbolet i Sult, er ikke bare jeg – personens fattigdom, men som vi ser i filmen stjeling og erotikk er også andre fristelser i samfunnet.
Kilder:
- http://sondre-fjeld.blogspot.com/
- Grip teksten 90 – 108
- http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme
tirsdag 23. mars 2010
fredag 19. mars 2010
Kjønnsroller
Oppgave 2)
Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Jeg tok dette spørsmålet og stilte det til min mor og far, og lurte på hva de mente. Jeg fikk tilbake fra begge to at det var en blanding av at det var medfødt og at samfunnet spilte en rolle. Vist vi ser på genrasjoner bak over i tid, så ser vi at det var mennene som skulle arbeide og tjene penger slik at de fikk mat til familien. Og så var det morens oppgave og være hjemme i huset og passe på unger og lage mat, samt vaske opp, vaske tøy ol. Det er bevist at menn er sterkere, har mer hår et annet kjønnsorgan en kvinner, men vist vi ser på det genetiske, det som ligger i hjernen, er det forskjeller der? Er kvinner medtfødt slik at de er bedre til og passe barnene, rydde og vaske i huset, lage mat og har bedre omsorg over mennesker? Er det sånn menn er bare flinke til og jobbe og skaffe penger, men er dårlig på hjemmebane?
Jeg tror at menn er like flinke til å lage mat, passe på huset og har like god omsorg over barnene som kvinnene, men vist vi ser nærmere på hva forsker Simon Baron Cohen har funnet ut så kan det se ut som at kvinner er bedre til å forstå barnas problemer en hva mennen kan. Simon Barone Cohen har kommet fram til at desto mer testosteron et mennesket har i seg, desto ”dårligere” til å forstå andres følelser. Og det er bevist at menn har mer testosteron en kvinner. Så kansje det ligger litt i at kvinner er bedre å ta vare på barna i den forstand at de forstår barna vist de har noe de sliter med eller gjør det det? Men dette betyr ikke at mannen ikke er like glad i barna, tvert imot, det ligger i blodet at menn sin oppgave er å passe på familien og derfor har de et sterkt bånd knyttet til barna.
Så viser alle disse tingene til at menn og kvinners valg av yrker og interresser er bare samfunnet som har gjort det slik, at menn velger ingeniør og andre fysiske yrkene, mens kvinner velger det sosiale som sykepleier ol?
Det som er veldig artig og se på, er Camilla Schreiners (Forsker ved naturfagesentere, UIO) prøve resultater. Hun hadde gjort en prøve i mange forskjellige land i verden, og den gikk ut på hva ville kvinner studere og drive med. Resultate viste at desto mer likestilt landet er desto mer ville de jobbe med det ”typiske kvinne yrke” som sykepleier og innen for barn og omsorg. Og desto mindre landet var likestilt, ville flerne kvinner jobbe med data ol.
Så det som staten og folk håpte på når likestillings loven ble vedtatt, at kvinner og menn skulle få like interresser, vises og ikke stemme. Hva er det som gjør at kvinner ikke velger ingeniør ol når de har mulighet til dette? Og hvorfor velger ikke menn å jobbe innenfor omsorg? Er det sånn at samfunnet er blitt slik at vist en mann velger og jobbe som sykepleier, frisør, at han da vil bli sett som ”feminin”? At vist en kvinne velger og bli oljeborer eller anleggsarbeider blir sett på som ”mannedame”? Jeg tror samfunnet har mye og si, at samfunnets utvikling i mangen år har gjort at det har blitt slik. Vi ser og i dag at skolen blir mer lagt opp til jentene slik at de har større mulighet for å kunne utføre og studere det ”typiske” manns yrket. Og jeg tror det er derfor vi ser i nyere målinger at jentene kommer sterkere fram på studiere innenfor ingeniør og innen for olje, at vi ser en økning innen for disse yrkene. Grunnen til at resulateter er blitt slik som de er nå til dags, er det at samfunnet legger opp læringen til jenter, og derfor detter guttene tidligere og oftere ut fra utdanninger pga at læringen er lagt opp til kvinnens behov.
Jeg spurte en vennine av min mor det samme spørsmålet som jeg er blitt stilt; Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Hun mente at mye av dette at kvinner velger yrker innen for barn og omsorg, og menn innen for ingeniør ol er genetisk. Kvinner og menn er bygd opp forskjellig, ikke bare uten på, men også inne i hjernen. Hun mente at gutter hadde en annen måte å se ting på, altså de såg i ”3D”. Derfor mente hun at menn var bedre innenfor matematikk, og derfor ble ingeniør fordi de såg og forstod dette bedre en kvinner. Kansje det stemmer vist man ser på resultatet av en forskning som ble gjort av forsker Simon Baron Cohen. Han tok barn som bare var 1år gammelt, og holdt to bilder forran dem. Det ene bilde var det noe mekansik mens det andre var det et ansikt eller noe lignene. Resultate viste at guttene såg lengre på bilde med det mekansike en jentene gjorde, så kansje det ligger noe i venninen til min mor sa ”at gutter ser det i 3D, de forstår det bedre, og derme synes de det er mer interrissant”. Dette var og ganske lik en annen test som en norsk professor ved det norske rikshospitalet med navnet Trond Diset. Han tok unger i ung alder, satte dem på en matte hvor han hadde lagt ut en del typiske ”gutte” leker, ”jente” leker og såkalte ”nøytrale” leker. Hans resultat viste til at gutten gikk mest bort til gutte lekene mens jente valgte jente lekene. Innenfor omsorg og barn krever det at man har tungen rett i munnen, her er det mye som skjer på en gang. For eksempel jobber man som sykepleier må man ha kontroll på de syke, hva de trenger, hvilke medisiner vær enkelt pasient trenger ol. Venninen til min mor mente at kvinner brukte en annen del av hjernen en menn, og denne delen av hjernen var denne delen som gjorde kvinner istand til å gjøre og huske mangen ting på en gang. Det sies jo at menn ikke kan gjøre mer enn en ting om gangen. Og kansje det ligger noe i det, kansje kvinner er litt ”blekkspruter” de har muligheten og kan gjøre flerne ting på en gang, og derfor passe disse yrkene bedre til kvinner enn menn.
Når min søster var yngre altså rundt 2 – 5 års alderen, lekte hun aldri med dokker. Hun nekte å gå med kjole. Hun gjorde ikke de typiske jente tingene. Hva var grunnen til dette? Dette var lenge før hun fikk innflytelse fra omverden. Det var ikke før i senere tider hun valgte å gjøre de typiske jente tingene.
Kilder:
http://www.nrk.no/nett-tv/hastighet.aspx?retururl=http%3a%2f%2fwww.nrk.no%2fnett-tv%2fklipp%2f613426%2f
Skrevet av Sondre
Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Jeg tok dette spørsmålet og stilte det til min mor og far, og lurte på hva de mente. Jeg fikk tilbake fra begge to at det var en blanding av at det var medfødt og at samfunnet spilte en rolle. Vist vi ser på genrasjoner bak over i tid, så ser vi at det var mennene som skulle arbeide og tjene penger slik at de fikk mat til familien. Og så var det morens oppgave og være hjemme i huset og passe på unger og lage mat, samt vaske opp, vaske tøy ol. Det er bevist at menn er sterkere, har mer hår et annet kjønnsorgan en kvinner, men vist vi ser på det genetiske, det som ligger i hjernen, er det forskjeller der? Er kvinner medtfødt slik at de er bedre til og passe barnene, rydde og vaske i huset, lage mat og har bedre omsorg over mennesker? Er det sånn menn er bare flinke til og jobbe og skaffe penger, men er dårlig på hjemmebane?
Jeg tror at menn er like flinke til å lage mat, passe på huset og har like god omsorg over barnene som kvinnene, men vist vi ser nærmere på hva forsker Simon Baron Cohen har funnet ut så kan det se ut som at kvinner er bedre til å forstå barnas problemer en hva mennen kan. Simon Barone Cohen har kommet fram til at desto mer testosteron et mennesket har i seg, desto ”dårligere” til å forstå andres følelser. Og det er bevist at menn har mer testosteron en kvinner. Så kansje det ligger litt i at kvinner er bedre å ta vare på barna i den forstand at de forstår barna vist de har noe de sliter med eller gjør det det? Men dette betyr ikke at mannen ikke er like glad i barna, tvert imot, det ligger i blodet at menn sin oppgave er å passe på familien og derfor har de et sterkt bånd knyttet til barna.
Så viser alle disse tingene til at menn og kvinners valg av yrker og interresser er bare samfunnet som har gjort det slik, at menn velger ingeniør og andre fysiske yrkene, mens kvinner velger det sosiale som sykepleier ol?
Det som er veldig artig og se på, er Camilla Schreiners (Forsker ved naturfagesentere, UIO) prøve resultater. Hun hadde gjort en prøve i mange forskjellige land i verden, og den gikk ut på hva ville kvinner studere og drive med. Resultate viste at desto mer likestilt landet er desto mer ville de jobbe med det ”typiske kvinne yrke” som sykepleier og innen for barn og omsorg. Og desto mindre landet var likestilt, ville flerne kvinner jobbe med data ol.
Så det som staten og folk håpte på når likestillings loven ble vedtatt, at kvinner og menn skulle få like interresser, vises og ikke stemme. Hva er det som gjør at kvinner ikke velger ingeniør ol når de har mulighet til dette? Og hvorfor velger ikke menn å jobbe innenfor omsorg? Er det sånn at samfunnet er blitt slik at vist en mann velger og jobbe som sykepleier, frisør, at han da vil bli sett som ”feminin”? At vist en kvinne velger og bli oljeborer eller anleggsarbeider blir sett på som ”mannedame”? Jeg tror samfunnet har mye og si, at samfunnets utvikling i mangen år har gjort at det har blitt slik. Vi ser og i dag at skolen blir mer lagt opp til jentene slik at de har større mulighet for å kunne utføre og studere det ”typiske” manns yrket. Og jeg tror det er derfor vi ser i nyere målinger at jentene kommer sterkere fram på studiere innenfor ingeniør og innen for olje, at vi ser en økning innen for disse yrkene. Grunnen til at resulateter er blitt slik som de er nå til dags, er det at samfunnet legger opp læringen til jenter, og derfor detter guttene tidligere og oftere ut fra utdanninger pga at læringen er lagt opp til kvinnens behov.
Jeg spurte en vennine av min mor det samme spørsmålet som jeg er blitt stilt; Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Hun mente at mye av dette at kvinner velger yrker innen for barn og omsorg, og menn innen for ingeniør ol er genetisk. Kvinner og menn er bygd opp forskjellig, ikke bare uten på, men også inne i hjernen. Hun mente at gutter hadde en annen måte å se ting på, altså de såg i ”3D”. Derfor mente hun at menn var bedre innenfor matematikk, og derfor ble ingeniør fordi de såg og forstod dette bedre en kvinner. Kansje det stemmer vist man ser på resultatet av en forskning som ble gjort av forsker Simon Baron Cohen. Han tok barn som bare var 1år gammelt, og holdt to bilder forran dem. Det ene bilde var det noe mekansik mens det andre var det et ansikt eller noe lignene. Resultate viste at guttene såg lengre på bilde med det mekansike en jentene gjorde, så kansje det ligger noe i venninen til min mor sa ”at gutter ser det i 3D, de forstår det bedre, og derme synes de det er mer interrissant”. Dette var og ganske lik en annen test som en norsk professor ved det norske rikshospitalet med navnet Trond Diset. Han tok unger i ung alder, satte dem på en matte hvor han hadde lagt ut en del typiske ”gutte” leker, ”jente” leker og såkalte ”nøytrale” leker. Hans resultat viste til at gutten gikk mest bort til gutte lekene mens jente valgte jente lekene. Innenfor omsorg og barn krever det at man har tungen rett i munnen, her er det mye som skjer på en gang. For eksempel jobber man som sykepleier må man ha kontroll på de syke, hva de trenger, hvilke medisiner vær enkelt pasient trenger ol. Venninen til min mor mente at kvinner brukte en annen del av hjernen en menn, og denne delen av hjernen var denne delen som gjorde kvinner istand til å gjøre og huske mangen ting på en gang. Det sies jo at menn ikke kan gjøre mer enn en ting om gangen. Og kansje det ligger noe i det, kansje kvinner er litt ”blekkspruter” de har muligheten og kan gjøre flerne ting på en gang, og derfor passe disse yrkene bedre til kvinner enn menn.
Når min søster var yngre altså rundt 2 – 5 års alderen, lekte hun aldri med dokker. Hun nekte å gå med kjole. Hun gjorde ikke de typiske jente tingene. Hva var grunnen til dette? Dette var lenge før hun fikk innflytelse fra omverden. Det var ikke før i senere tider hun valgte å gjøre de typiske jente tingene.
Kilder:
http://www.nrk.no/nett-tv/hastighet.aspx?retururl=http%3a%2f%2fwww.nrk.no%2fnett-tv%2fklipp%2f613426%2f
Skrevet av Sondre
Kjønnsroller
Oppgave 2)
Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Jeg tok dette spørsmålet og stilte det til min mor og far, og lurte på hva de mente. Jeg fikk tilbake fra begge to at det var en blanding av at det var medfødt og at samfunnet spilte en rolle. Vist vi ser på genrasjoner bak over i tid, så ser vi at det var mennene som skulle arbeide og tjene penger slik at de fikk mat til familien. Og så var det morens oppgave og være hjemme i huset og passe på unger og lage mat, samt vaske opp, vaske tøy ol. Det er bevist at menn er sterkere, har mer hår et annet kjønnsorgan en kvinner, men vist vi ser på det genetiske, det som ligger i hjernen, er det forskjeller der? Er kvinner medtfødt slik at de er bedre til og passe barnene, rydde og vaske i huset, lage mat og har bedre omsorg over mennesker? Er det sånn menn er bare flinke til og jobbe og skaffe penger, men er dårlig på hjemmebane?
Jeg tror at menn er like flinke til å lage mat, passe på huset og har like god omsorg over barnene som kvinnene, men vist vi ser nærmere på hva forsker Simon Baron Cohen har funnet ut så kan det se ut som at kvinner er bedre til å forstå barnas problemer en hva mennen kan. Simon Barone Cohen har kommet fram til at desto mer testosteron et mennesket har i seg, desto ”dårligere” til å forstå andres følelser. Og det er bevist at menn har mer testosteron en kvinner. Så kansje det ligger litt i at kvinner er bedre å ta vare på barna i den forstand at de forstår barna vist de har noe de sliter med eller gjør det det? Men dette betyr ikke at mannen ikke er like glad i barna, tvert imot, det ligger i blodet at menn sin oppgave er å passe på familien og derfor har de et sterkt bånd knyttet til barna.
Så viser alle disse tingene til at menn og kvinners valg av yrker og interresser er bare samfunnet som har gjort det slik, at menn velger ingeniør og andre fysiske yrkene, mens kvinner velger det sosiale som sykepleier ol?
Det som er veldig artig og se på, er Camilla Schreiners (Forsker ved naturfagesentere, UIO) prøve resultater. Hun hadde gjort en prøve i mange forskjellige land i verden, og den gikk ut på hva ville kvinner studere og drive med. Resultate viste at desto mer likestilt landet er desto mer ville de jobbe med det ”typiske kvinne yrke” som sykepleier og innen for barn og omsorg. Og desto mindre landet var likestilt, ville flerne kvinner jobbe med data ol.
Så det som staten og folk håpte på når likestillings loven ble vedtatt, at kvinner og menn skulle få like interresser, vises og ikke stemme. Hva er det som gjør at kvinner ikke velger ingeniør ol når de har mulighet til dette? Og hvorfor velger ikke menn å jobbe innenfor omsorg? Er det sånn at samfunnet er blitt slik at vist en mann velger og jobbe som sykepleier, frisør, at han da vil bli sett som ”feminin”? At vist en kvinne velger og bli oljeborer eller anleggsarbeider blir sett på som ”mannedame”? Jeg tror samfunnet har mye og si, at samfunnets utvikling i mangen år har gjort at det har blitt slik. Vi ser og i dag at skolen blir mer lagt opp til jentene slik at de har større mulighet for å kunne utføre og studere det ”typiske” manns yrket. Og jeg tror det er derfor vi ser i nyere målinger at jentene kommer sterkere fram på studiere innenfor ingeniør og innen for olje, at vi ser en økning innen for disse yrkene. Grunnen til at resulateter er blitt slik som de er nå til dags, er det at samfunnet legger opp læringen til jenter, og derfor detter guttene tidligere og oftere ut fra utdanninger pga at læringen er lagt opp til kvinnens behov.
Jeg spurte en vennine av min mor det samme spørsmålet som jeg er blitt stilt; Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Hun mente at mye av dette at kvinner velger yrker innen for barn og omsorg, og menn innen for ingeniør ol er genetisk. Kvinner og menn er bygd opp forskjellig, ikke bare uten på, men også inne i hjernen. Hun mente at gutter hadde en annen måte å se ting på, altså de såg i ”3D”. Derfor mente hun at menn var bedre innenfor matematikk, og derfor ble ingeniør fordi de såg og forstod dette bedre en kvinner. Kansje det stemmer vist man ser på resultatet av en forskning som ble gjort av forsker Simon Baron Cohen. Han tok barn som bare var 1år gammelt, og holdt to bilder forran dem. Det ene bilde var det noe mekansik mens det andre var det et ansikt eller noe lignene. Resultate viste at guttene såg lengre på bilde med det mekansike en jentene gjorde, så kansje det ligger noe i venninen til min mor sa ”at gutter ser det i 3D, de forstår det bedre, og derme synes de det er mer interrissant”. Dette var og ganske lik en annen test som en norsk professor ved det norske rikshospitalet med navnet Trond Diset. Han tok unger i ung alder, satte dem på en matte hvor han hadde lagt ut en del typiske ”gutte” leker, ”jente” leker og såkalte ”nøytrale” leker. Hans resultat viste til at gutten gikk mest bort til gutte lekene mens jente valgte jente lekene. Innenfor omsorg og barn krever det at man har tungen rett i munnen, her er det mye som skjer på en gang. For eksempel jobber man som sykepleier må man ha kontroll på de syke, hva de trenger, hvilke medisiner vær enkelt pasient trenger ol. Venninen til min mor mente at kvinner brukte en annen del av hjernen en menn, og denne delen av hjernen var denne delen som gjorde kvinner istand til å gjøre og huske mangen ting på en gang. Det sies jo at menn ikke kan gjøre mer enn en ting om gangen. Og kansje det ligger noe i det, kansje kvinner er litt ”blekkspruter” de har muligheten og kan gjøre flerne ting på en gang, og derfor passe disse yrkene bedre til kvinner enn menn.
Når min søster var yngre altså rundt 2 – 5 års alderen, lekte hun aldri med dokker. Hun nekte å gå med kjole. Hun gjorde ikke de typiske jente tingene. Hva var grunnen til dette? Dette var lenge før hun fikk innflytelse fra omverden. Det var ikke før i senere tider hun valgte å gjøre de typiske jente tingene.
Kilder:
http://www.nrk.no/nett-tv/hastighet.aspx?retururl=http%3a%2f%2fwww.nrk.no%2fnett-tv%2fklipp%2f613426%2f
Skrevet av Sondre
Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Jeg tok dette spørsmålet og stilte det til min mor og far, og lurte på hva de mente. Jeg fikk tilbake fra begge to at det var en blanding av at det var medfødt og at samfunnet spilte en rolle. Vist vi ser på genrasjoner bak over i tid, så ser vi at det var mennene som skulle arbeide og tjene penger slik at de fikk mat til familien. Og så var det morens oppgave og være hjemme i huset og passe på unger og lage mat, samt vaske opp, vaske tøy ol. Det er bevist at menn er sterkere, har mer hår et annet kjønnsorgan en kvinner, men vist vi ser på det genetiske, det som ligger i hjernen, er det forskjeller der? Er kvinner medtfødt slik at de er bedre til og passe barnene, rydde og vaske i huset, lage mat og har bedre omsorg over mennesker? Er det sånn menn er bare flinke til og jobbe og skaffe penger, men er dårlig på hjemmebane?
Jeg tror at menn er like flinke til å lage mat, passe på huset og har like god omsorg over barnene som kvinnene, men vist vi ser nærmere på hva forsker Simon Baron Cohen har funnet ut så kan det se ut som at kvinner er bedre til å forstå barnas problemer en hva mennen kan. Simon Barone Cohen har kommet fram til at desto mer testosteron et mennesket har i seg, desto ”dårligere” til å forstå andres følelser. Og det er bevist at menn har mer testosteron en kvinner. Så kansje det ligger litt i at kvinner er bedre å ta vare på barna i den forstand at de forstår barna vist de har noe de sliter med eller gjør det det? Men dette betyr ikke at mannen ikke er like glad i barna, tvert imot, det ligger i blodet at menn sin oppgave er å passe på familien og derfor har de et sterkt bånd knyttet til barna.
Så viser alle disse tingene til at menn og kvinners valg av yrker og interresser er bare samfunnet som har gjort det slik, at menn velger ingeniør og andre fysiske yrkene, mens kvinner velger det sosiale som sykepleier ol?
Det som er veldig artig og se på, er Camilla Schreiners (Forsker ved naturfagesentere, UIO) prøve resultater. Hun hadde gjort en prøve i mange forskjellige land i verden, og den gikk ut på hva ville kvinner studere og drive med. Resultate viste at desto mer likestilt landet er desto mer ville de jobbe med det ”typiske kvinne yrke” som sykepleier og innen for barn og omsorg. Og desto mindre landet var likestilt, ville flerne kvinner jobbe med data ol.
Så det som staten og folk håpte på når likestillings loven ble vedtatt, at kvinner og menn skulle få like interresser, vises og ikke stemme. Hva er det som gjør at kvinner ikke velger ingeniør ol når de har mulighet til dette? Og hvorfor velger ikke menn å jobbe innenfor omsorg? Er det sånn at samfunnet er blitt slik at vist en mann velger og jobbe som sykepleier, frisør, at han da vil bli sett som ”feminin”? At vist en kvinne velger og bli oljeborer eller anleggsarbeider blir sett på som ”mannedame”? Jeg tror samfunnet har mye og si, at samfunnets utvikling i mangen år har gjort at det har blitt slik. Vi ser og i dag at skolen blir mer lagt opp til jentene slik at de har større mulighet for å kunne utføre og studere det ”typiske” manns yrket. Og jeg tror det er derfor vi ser i nyere målinger at jentene kommer sterkere fram på studiere innenfor ingeniør og innen for olje, at vi ser en økning innen for disse yrkene. Grunnen til at resulateter er blitt slik som de er nå til dags, er det at samfunnet legger opp læringen til jenter, og derfor detter guttene tidligere og oftere ut fra utdanninger pga at læringen er lagt opp til kvinnens behov.
Jeg spurte en vennine av min mor det samme spørsmålet som jeg er blitt stilt; Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Hun mente at mye av dette at kvinner velger yrker innen for barn og omsorg, og menn innen for ingeniør ol er genetisk. Kvinner og menn er bygd opp forskjellig, ikke bare uten på, men også inne i hjernen. Hun mente at gutter hadde en annen måte å se ting på, altså de såg i ”3D”. Derfor mente hun at menn var bedre innenfor matematikk, og derfor ble ingeniør fordi de såg og forstod dette bedre en kvinner. Kansje det stemmer vist man ser på resultatet av en forskning som ble gjort av forsker Simon Baron Cohen. Han tok barn som bare var 1år gammelt, og holdt to bilder forran dem. Det ene bilde var det noe mekansik mens det andre var det et ansikt eller noe lignene. Resultate viste at guttene såg lengre på bilde med det mekansike en jentene gjorde, så kansje det ligger noe i venninen til min mor sa ”at gutter ser det i 3D, de forstår det bedre, og derme synes de det er mer interrissant”. Dette var og ganske lik en annen test som en norsk professor ved det norske rikshospitalet med navnet Trond Diset. Han tok unger i ung alder, satte dem på en matte hvor han hadde lagt ut en del typiske ”gutte” leker, ”jente” leker og såkalte ”nøytrale” leker. Hans resultat viste til at gutten gikk mest bort til gutte lekene mens jente valgte jente lekene. Innenfor omsorg og barn krever det at man har tungen rett i munnen, her er det mye som skjer på en gang. For eksempel jobber man som sykepleier må man ha kontroll på de syke, hva de trenger, hvilke medisiner vær enkelt pasient trenger ol. Venninen til min mor mente at kvinner brukte en annen del av hjernen en menn, og denne delen av hjernen var denne delen som gjorde kvinner istand til å gjøre og huske mangen ting på en gang. Det sies jo at menn ikke kan gjøre mer enn en ting om gangen. Og kansje det ligger noe i det, kansje kvinner er litt ”blekkspruter” de har muligheten og kan gjøre flerne ting på en gang, og derfor passe disse yrkene bedre til kvinner enn menn.
Når min søster var yngre altså rundt 2 – 5 års alderen, lekte hun aldri med dokker. Hun nekte å gå med kjole. Hun gjorde ikke de typiske jente tingene. Hva var grunnen til dette? Dette var lenge før hun fikk innflytelse fra omverden. Det var ikke før i senere tider hun valgte å gjøre de typiske jente tingene.
Kilder:
http://www.nrk.no/nett-tv/hastighet.aspx?retururl=http%3a%2f%2fwww.nrk.no%2fnett-tv%2fklipp%2f613426%2f
Skrevet av Sondre
onsdag 3. mars 2010
Tradisjon og Modernitet
Oppsummeringsspørsmål s. 208: 1-4, 6, 8, 9, 12-15, 17
1) Tradisjonalisme - Formen er det viktigste kjennetegnet; den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevist med de eksisterende utryksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.
Modernitet/det moderne prosjektet - innholdet er det viktigste kjennetegne; Modernitetens kultur utrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.
2) Det som kjennertegne nyrealismen fra de første 10årende av 1900-tallet er: at forfatterene skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonel, realistisk form.
3) En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker osv.
4) Sigrid undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autotet og mannsdomert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.
6)Debatten handler om Knut Hamsun og hans forhold til Nazismen.
8)Stridsspørsmålene i kulturdebatten, var syn på psykoannalysen, syn på moral og oppdragelese og syn på kristendom og kirke.
Nordal Grieg var en av de radikale.
9) Dikt i tradisjonel form som handler om almennmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden.
12)"Helvettes" debatten var en debatt i 1950-årene som handlet om ikke mindre en helvette. Det handlet om at de ikke ble enige om hva helvette var, hvordan du kom til helvette og hvem som kom der. Mykledebatten handlet om pornografisk bruk innen litteraturen.
13) Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker hvor han mente at uskyldige var dømt, men han skrev og om hvordan samfunnet driver mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.
14) Hippie kulturen er kjent for blandt annet sitatet "Make love, not war". De var en gruppe mennesker som imot krig, de angrep politikken og livstilen til den etablerte voksenverden. Musikken hadde også en stor rolle.
15) En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn.
17) Skittenrealismen var en periode hvor forfattere skriver om negative ting med livet, de bruker tristhet, vold, ensomhet og psykologisk svake. Forfattere som skrev skittenrealismen var: Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.
Skrivemåten var konkret og knapp samt at språket lå veldig nært talespråket.
1) Tradisjonalisme - Formen er det viktigste kjennetegnet; den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevist med de eksisterende utryksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.
Modernitet/det moderne prosjektet - innholdet er det viktigste kjennetegne; Modernitetens kultur utrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.
2) Det som kjennertegne nyrealismen fra de første 10årende av 1900-tallet er: at forfatterene skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonel, realistisk form.
3) En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker osv.
4) Sigrid undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autotet og mannsdomert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.
6)Debatten handler om Knut Hamsun og hans forhold til Nazismen.
8)Stridsspørsmålene i kulturdebatten, var syn på psykoannalysen, syn på moral og oppdragelese og syn på kristendom og kirke.
Nordal Grieg var en av de radikale.
9) Dikt i tradisjonel form som handler om almennmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden.
12)"Helvettes" debatten var en debatt i 1950-årene som handlet om ikke mindre en helvette. Det handlet om at de ikke ble enige om hva helvette var, hvordan du kom til helvette og hvem som kom der. Mykledebatten handlet om pornografisk bruk innen litteraturen.
13) Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker hvor han mente at uskyldige var dømt, men han skrev og om hvordan samfunnet driver mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.
14) Hippie kulturen er kjent for blandt annet sitatet "Make love, not war". De var en gruppe mennesker som imot krig, de angrep politikken og livstilen til den etablerte voksenverden. Musikken hadde også en stor rolle.
15) En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn.
17) Skittenrealismen var en periode hvor forfattere skriver om negative ting med livet, de bruker tristhet, vold, ensomhet og psykologisk svake. Forfattere som skrev skittenrealismen var: Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.
Skrivemåten var konkret og knapp samt at språket lå veldig nært talespråket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
