Oversikt

”Make it new!” er sitatet til en amerikansk modernist. Og dette var det hele modernismen handlet om, gjør noe nytt.

Modernismen startet i slutten av 1800-tallet og fortsatte inn i 1900-tallet. Det som kjennetegner modernismen mest var at ting forandret seg. Kunstnerene, industrien ble mer modernisert. Kunstnerene brøt radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye ting.
Det som var uvanelig med modernismens epoke var at den brøt fullstendig med andre epoker. Før så prøvde kunstnerene og fornye eller bygge på videre på fortidas kunst, men det gjorde ikke de i modernismen. De prøvde å finne helt nye uttrykk som mennesker ikke har opplevd eller følt før.


Å bryte med det tradisjonelle ga modernismene veldig mye oppmerksomhet og det ble ofte debatter mellom modernismene og tradisjonalistene. Debattene handlet ofte om hvordan man skulle oppleve og føle kunsten. Tradisjonalistene mente at folk skulle forstå den, altså den måtte være begripelig. Det skulle ikke være noe oppdiktet på maleriene, det skulle være noe fra virkeligheten sånn at det var mulig å forstå det.
Så har vi litteraturen, den skulle være troverdig og sannsynelig, sånn at det var mulig og tolke og forstå den ut fra fornuft og logikk. Også har vi musikken som skal bygge på melodi og harmoni. Modernistene mener at kunsten ikke behøver og være noe vi vet, men at den kan utfordre oss. Og det var dette som plaget de kunstneriske tradisjonalistene, at de ikke kunne møte kunstverkene med forstand og fornuft, men i stedet med følelser, intuisjon og vår meddiktene evne. Kunsten til modernistene er som regel åpen og mangetydig og overlater mye til leseren, tilhøreren eller tilskueren i møtet med kunstverket. Det gjør jo at alt peker mot en ny og uvant kunsttilnærming for folk, men modernistene mener dette er viktig for å forholde seg til den nye virkeligheten.

I den siste del av 1900-tallet oppstod det en tredje retning, nærme kalt postmodernismen. Denne retningen lot seg ikke plasseres innenfor modernismen eller tradisjonalismen. Vi har likevell et fellestrekk som er ganske viktig mellom modernismen og postmodernisme, og det er trangen på å eksperimentere.
Modernitet forbinder vi først og fremst med den framskrittstro og framtidsoptimisme som preget kulturen i vår del av verden gjennom mange hundre år, og spesielt fra 1700-tallet av, og som vi nå gjerne kaller en av de ”store fortellingene”.
Impresjonismen er et begrep som ofte blir brukt innen for malerkunsten. ”De impresjonistiske malerne hevder at vi slett ikke registrerer alle detaljene som naturalismens malere fyller bildene sine med. I stedet opplever vi virkeligheten i glimt, mener de, der noe få, karakteristiske trekk trer fram, og der lys og farger spiller en svært vesentlig rolle”.kilde:Grip teksten, side 98 – 99. Impresjonister liker ikke og vær inne og male, men de er ute i naturen og maler det de ser. Impresjonister er veldig opptatt av og fange dette ”glimte” det øye faktisk ser. Bildene skal heller ikke ha noe historie eller budskap. Det du ser på bilde, er det du ser. Vi har også en annen retning som har fransk opphav Symbolismen.
Symbolismens hovedtrekk flytter fokuset fra samfunnet som realismen fokusere på, men over på individet. Som tidligere nevnt fokusere impresjonismen på den ytre verden, men det gjør ikke symbolismen i det hele tatt. Det symbolismen også fokuserer på er individets opplevelse av hva de kaller den egentlige virkeligheten: den indre.

Jeg skal se nærmere på Sult som er skrevet av Knut Hamsun. Her skal vi se om vi finner de modernistiske trekk. Her er et kort refferat av filmen; Sult, tar sted i Kristiania. Det handler om en mann som leter etter en jobb, sånn at han kan få kjøpe seg mat og skaffe seg en plass og bo. I starten av filmen ser vi en mann som står med en bro og skriver på noen ark han har, disse arkene bærer han med seg i hele filmen. Han driver og skriver en artikkel som han kan levere til redaktøreren i avisen. Denne mannen virker som en klok og høffelig mann, men man ser underveis at sulten går sterkt inn på denne herren, han oppfører seg gal noen ganger. Han går stadig inn til pantelåner mannen, hvor han skal ha penger for ting som han eier. Vist han får penger så leverer han de bare til annen mann med dårlig råd. Han går også inn i en butikk for å handle et lys, der han ikke betaler med noen men får 5kr igjen og lyset. Det virker ikke helt som han vet hva han skal gjøre med pengene, men tilslutt går han og kjøper mat for dem. Han kjøper noe grøtlignene som han spiser som veldig fort. Plutselig så stopper han og går, før han har spist ferdig. Det virker som han er flau over at han spiser som at han ikker har fått mat på mange dager. Han vil på en måte ha sin stolthet, ennå. Vel og merke så har han ikke spist på flerne dager.

som sakt han har skrevet ferdig en artikkel som har levert til redaktøren. Han får beskjed av redaktøren at han liker artikkelen og vil gjerne publisere den, men han syntes at han skriver litt skarpt og mannen får beskjed om å skrive den litt om og mildere.
Vi møter og en kvinne som han blir sterkt forelsket i. De møter hverandre to kvelder på rad, og det virker som kvinnen også blir betatt av denne litt så mystiske mannen. Han hadde tidligere i filmen fulgt etter denne damen, men dette skjedde mitt på dagen. Nå senere snakket de med hverandre.
Men til slutt klarer ikke mannen mer og han får seg jobb på et skip og han reiser. De modernistiske tingene med Sult kommer fram på forskjellige måter som; at vi får se Jeg-personens følelser. Det er ikke fortalt noe om hans bakgrunn, navn eller alder. Noe som bryter med tradisjonen innen litteratur. Symboler blir også brukt, som er nytt for litteraturen. Modernister konsentrerte seg mer om å skrive eller male følelser gjennom symboler og var åpne for forskjellige tolkninger av produktet de produserer.
Skepsisen som økte rundt 1890 tallet var rette mot samfunnsutviklingen. Utviklingen skjedde ikke som folk ville den skulle gjøre, folk følte rett og slett den stoppet opp, og dette førte til at folk følte seg ensom og utilpass. Og akkuratt dette her kommer i uttrykk i Sult. Det såkalte modernitet samfunnet, stiller modernismene seg kritisk til. Denne jeg-personen prøver og gjøre det rette selv om det ikke er det beste for han. Symbolet i Sult, er ikke bare jeg – personens fattigdom, men som vi ser i filmen stjeling og erotikk er også andre fristelser i samfunnet.

Kilder:
- http://sondre-fjeld.blogspot.com/
- Grip teksten 90 – 108
- http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme