tidslinje

Khang N. on Dipity.

Meditasjon

Grunnen til at meditasjon er så sentralt i Buddhismen er pga at, når man mediterer så oppnår man en indre ro som er viktig for praktiseringen av Buddhismen. Mange mener de får bedre helse, og får en bedre forståelse av ting som er rundt deg. Dette med en bedre ro kan og hjelpe til i situasjoner der normale mennesker vil være stresset, kan en person som har drevet med meditasjon holde roen og dette kan hjelpe.

Jeg vil sitere til Simens blogg, hvor han skriver"Noe som kom klart frem under besøket av den fantastiske buddhisten var for buddhister er det viktig å være i glad, uansett hvilken situasjon de befinner seg i. For da å ta å vaske doen som et eksempel, noe som de fleste vil se på som ganske kjedelig og kanskje ekkelt. For da å oppleve dette som gøy å nærmest fantastisk må man bare ikke tenka at det kjedelig, man må på en måte stenge ute de negative tankene, bare tenke at det å vaske do ikke er kjedelig, men GØY!" Dette er jeg enig i.

Meditering hørres ikke så utrloig vanskelig ut, man trenger en stille plass, løse klær og kansje noe mykt å sitte på som en pute. Under mediteringen så stenger man alt ute og ingen tanker går rundt i ditt hode, hørres veldig enkelt ut? eller for noen kansje veldig vanskelig. For meg hørres dette ut som helt umulig, og forstår ikke hvordan de klarer dette, men som sakt øvelse gjør mester! Resultate de oppnår hørres utrolig spennenes ut.

Målet til buddhister er å stenge alle de negative tankene ute, og trives i hvilke som helst situasoner uansett. For å åpnå nirvana som er veldig sentralt i buddhismen må man ikke ha noen negative tanker, her kommer karma inn. God karma er veldig viktig for å oppnå nirvana. Med engang man tenker noe negativ kan det føre til en negativ handling som fører til dårlig karma. Altså med engang man tenker negativ begynner man å produsere en såkalt "gift" i kroppen. Så med meditering lærer man å stenge ute de negative tankene og handlingene. Dette gjør meditering veldig sentral og knyttet til andre ting i buddhismen.

En god samvittighet

Fru Warden blir fremstilt som en rik, godhjertet og velstående kvinne. Dette kommer fram i beskrivelsen av hennes vogn som er av elfenben som er veldig dyrt. Hun sier hun hele tiden har god samvittighet, og mener at hun selv ikke kan bruke mye penger på luksus når det finnes så mange andre som lider av fattigdom. Det er tydelig at fru Warden synes veldig synd på de fattige, og har et temmelig naivt syn på dem. Fru Warden kan man først se på som en god kvinne, men etter novellen sitter man igjen med en følelse at hun er mer feig enn godhjertet. Det virker som Warden egentlig vett hvordan de fattige har det, men hun drar ut i slummen bare for å få det bekreftet at de fattige er fattige. Tittelen kan ha fått sitt navn fordi Fru Warden føler hun kan bruke penger med god samvittighet etter å ha fått bekreftet at de fattige ikke kan hjelpes Navnet Warden kan hun ha blitt tildelt fordi hun kan bli kalt en slags bestyrer av rikes holdninger og normer mot fattige. Man kan også tolke det som at de fattige er i et slag fengsel, og er avhengige av de rike for å overleve og de rike bestemmer dermed over de fattige på et vis.
Ironien i novellen pågår hele tiden, og går ut over de gamle, rike kvinnene. For eksempel på måten de snakker. Også hvordan fru Wardens syn på de fattige endrer seg fra før til etter besøket.
Budskapet i novellen kan på en måte være at de rike tar alt for lett på de fattige. Et typisk naturalistisk trekk ved novellen er hvordan fru Warden ”gir opp” de fattige etter besøket, hun innser at deres situasjon er uendrelig. De fattige er dømt til å ha det vondt og lide fordi miljøet og arven deres gjør det slik. De har fått sin skjebne og det er ingenting de kan gjøre med den. Derfor vil jeg si at novellen er naturalistisk.

Essay

I følge Wikipedia: Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Det finnes to typer Essay:
- Personlig essay
- Saksessay
Personlig Essay er skrives i jeg-form og handler ofte om egne erfaringer.Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.

Saksessay er når forfatteren av essayet setter saken i sentrum, mens forfatteren er mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.

Krav til forfatter og leser:
Essayisten skal være kritisk til vedtatte sannheter og allmenne oppfatninger. Han må ha erfaring og kunnskaper nok til å få leseren interessert, og han forutsetter ofte at også leseren er en kunnskapsrik person.

Det frie mennesket

Mange land i verden har ytringsfrihet der alle er født frie, men det er også en del land der man ikke har lovt til å si sin mening i det offentlige. Norge har ytringsfrihet der alle er født frie og har lovt til å si sin mening. Det er trist og se land som kina og land i midt - østen der folk ikke får lovt til å si sin mening, de er ikke frie mennesker mener jeg.

Vi finner store forskjeller mellom U-land og I-land, der i U-land har de ikke mulighet og frihet til å få seg en utdanning, mens i I-land kan man gjøre nesten hva man vil for å sette det på spissen. Man har muligheter til å studere det man vil vist man har karakterer til det.

Konklusjonen er at det desverre er ennå store forkjeller mellom land der frihet er et stort tema. Men vi er på vei og kansje en gang i fremtiden er alle barn født frie. Vi kan takke Amnesty og Unicef for arbeidet de har gjort for å skape mer frihet, og vi får bare håpe på at de vil fortsette til det er frihet i alle land i verden.

Dualistisk menneskesyn

Vi kan si at mennesket er delt inn i to. Vi delere kroppen inn i det åndelige som vil si sjelen til mennesket også det fysiske.Sjelen kan bli belastet ved tanker og andre følelser som lengsel, kjærlighet, lykke, sorg etc. Mens kroppen kan belastes ved trening, skader, etc.

Jeg vil fordeom si at sjelen og det fysiske henger sammen. Når man lider av sorg, og har vondt i sjel så har man ikke så veldig lust til å trene. Man blir også kansje slapp og bare vil sitte på sofaen og sløve. Dette vil jo påvirke det fysiske delen av mennesket. Påvirker vi kroppen mye fysisk belastning vil sjelen også føle seg utmattet.

Men sjelen har en veldig spesiel eksistens i kroppen. Hvor ligger egentlig sjelen? Hjernen er jo en fysisk organisme, men den inneholder tanker og følelser. Hører hjernen da til den fysiske delen eller den åndelige delen?

Er sjelen synelig for det blåtte øyet eller er det noe som er der men ikke mennesket kan ta på eller se? Dette er spørsmål jeg tror det er umulig å bevise. Selv mener jeg sjelen er usynlig ånd som lever i kroppen mens vi lever, men hva skjer med den etter livet tar slutt. Dør den sammen med den livløse kroppen eller flykter den til en ny kropp? Dette med sjelen lever videre i en ny kropp er det mange trossamfunn bygger på. Om det er sant, er det ingen ennå som har dokumentert. Kanskje den lever videre uten kropp? Disse spørsmålene tror jeg er blitt vurdert og diskutert i århundrer, og allikevel tror jeg ingen kan gi noen konkrete svar og diskusjonen vil leve videre så lenge menneskene eksisterer.

Er fotball bare fotball eller en religion?

Ved å se på de funksjonelle kan man sammenligne fotball med relgion, det er fordi i fotball finner man nærheten, samhold,tilhørighet, glede, trygghet og den gir en identitet. Og det samme gjør kristendommen. Men vist vi går inn og ser på det substansielle så er det veldig vanskelig og finne likheter. Og det er fordi fotball mangler forskjellige høytider og har ingen "gud" som de tilber.
Men hva er Premier League for engelskmenn? Hva er Champions League for folk? og spesielt finalen. Glory Glory Ole, og «20LEGEND» fikk Ole Gunnar ropt ut til seg når han spilte i Manchester United. Han ble sett som en gud. Så man kan faktisk på en måte kalle fotball en religion. Men min mening er at å se fotball som en religion er litt vanskelig, men det er ikke langt ifra. Se vi på dette blogg innlegget så ser vi også at det er tvil om det er en religion

Globalisering

Norskoppgave
Sondre Ueland Fjeld

” Skriv et leserinnlegg om globaliseringens påvirkning på det norske språket. Er det slik at globaliseringen også truer det norske språket?”


b)
dette innlegget skal du argumentere med fordelene av at norsk språk blir påvirket og globalisert.

Dør Språket?
Verden forandrer seg hver dag. Språket og kulturen forandrer seg altså den globaliseres det er vanskelig og stoppe denne globaliseringen. Det som er mulig er jo å setter lover som Island har gjort. Her er et lite sitat fra Norsk Skoleforum ” følge artikkelen "Verner om sitt språk" i VG fra 20. august 2005, er det islandske folk svært lite tolerante når det gjelder "overtramp" i språket. Deres språkpolitikk blir regulert av over 19 lover, og en risikerer stor protest og ståhei hvis en nytter et fremmedord i offentlig rom. En kan ikke komme med "Internett" eller "e-post" i Island; det heter "netid" og "tölvupóstur". Oss utenforstående kan kanskje lette litt på smilebåndet av denne stramme språkdisiplinen, men kan det hende at islenderne har forstått noe som vi nordmenn ikke har? Kan det tenkes at de gjør dette ikke bare for å verne om språket sitt, men også å beholde resten av det særegne i kulturen deres?

Det går kaldt nedover ryggen til mange islenderne når hører noen si at de skal ha "take-away". Det er selvsagt "aktu taktu" det heter!”
Dette viser bare hvor redde folk egenlig er om at verden skal bli til ET. Er det snakk om bare noen år eller snakke vi om mange hundre år før verden snakker det samma språket og alle har samme relgiom? Hvorfor ikke? Hva er det som skremmer folk?
Språket og Kulturen er jo landets identitet, hvem vil vel ikke ha sin egen identitet. Jeg tror de aller fleste menneskene i verden har et lite ønske om å skille seg ut fra alle andre mennesker.

Mine tanker om at språket vårt blir globlisert er veldig delte, jeg mener det er positivt men også negativt. Det er mye vi kan lære av andre som kan være lurt å ta med inn i språket vårt, men også inn i vår kultur. Her er noen positive meninger om at språket blir globalisering:http://www.blogger.com/img/blank.gif
- Alle snakker det samme språket
- Folk forstår hverandre
- Ingen kan unskylde sei for at komunikasjonen var dårlig
- Slepper dubbing
Men her er noen negative sider:
- Folket mister sin identite


Her er linken fra youtube, og klippe handler om hvordan språket har globalisert seg.
Jeg mener at språkets globalisering har mangen positive sider. Hvor mye bedre er det ikke vist du kan gå i en butikk i Frankrike eller Vietnam og spør etter noe og mannen/kvinnen bak disken forstår deg og dere kan ha en dialog sammen uten komunikasjons problemer? Globaliseringen er og blir noe vi kan springa fra. Vi kan sinke den, men ungå den er umulig.

Misjonen P4

Misjonen er et radioprogram som går på p4, fredager fra klokken ti til tolv. Programlederne er de velkjente komikerne Atle Antonsen og Johan Golden, som blander sin kunnskap, ironi og humor til et lattermildt radioprogram fullt med satire. De tar opp aktuelle saker, både store og små, og er veldig glad i innspill fra lytterne. Programlederne oser av selvtillitt i både holdninger og måten de prater på, og det gjør at det blir morsomt å høre på. De omtaler seg selv som fasit på det meste.

Programmet deles inn i time en og time to, men utover det virker det ikke som de har en særlig struktur over programmet. De har en jingel i starten av programmet og vignetter som kommer etter reklamepausene. De har noen spalter som dukker opp i enkelte programmer, og til disse spaltene har de egne vignetter. Et eksempel er spalten "Golden Duck" der Johan forteller om sine uheldige opplevelser. Ofte lager de også nye spalter underveis ettersom nye saker og nyheter dukker opp, og da finner de opp nye vignetter. Man kan få et inntrykk av at programmet inneholder svært mye improvisasjon.

Antonsen og Golden ble ansatt i p4 da lytterne savnet humoristiske program på kanalen. Hovedfunskjonen med dette programmet er rett og slett å få folk til å le.

Lytt til misjonen her!

Dette er hentet fra Marens blogg. Vi holdt dette foredraget sammen, og vi fikk karakter 3. Her er Frodes kommentar: Grei presentasjon av programmet. Jingel. Spill eksempler. Blir mye registrering av ting, men lfor lite analyse. Fikk demonstrert vikrtigheten av å sjekke det tekniske på dette.

Burde spilt et klipp og kommentert de ulike delene.

3

Vi kunne desverre ikke legge inn presentasjonen siden vi brukte et PP program på internett, så når vi skulle hente det fant vi ikke det.

Norsk Terminprøver.

Norsk bokmål terminprøve.
Navn: Sondre
Klasse: 2IFA
Dato: 15.05.09
Dikt og Lyrikkanalyse
Oppgave 1
Tekst: Ingvar Ambjørnsen, En falkpleiers bekjennelser fra samlingen ”Jesus står i porten”, 1988. Mannen og Falken er motivet. Jeg antyder at temaet er depresjon og hvordan han takler dette.
Denne teksten handler om men veldig så deprimert mann, som reiser til en hytte oppe i fjellet. Her skal han slappe av og få andre tanker i hode, en å ta selvmord. Han begynner og gå turer, der at på den ene turen finner han en falk.
Forfatteren legger fram denne novellen på en veldig rydding måte, den er lett og lese, og han bruker mange virkemidler som jeg skal komme nærmere inn på senere. Teksten er lagt fram i Jeg - person. Teksten kunne gjerne hatt litt mer avsnitt. Her et lite sitat fra novellen ”Den slags kvasifilosofiske funderinger var det jeg ga meg hen til. Jeg ble helt gåen når røkka kom. Rava rundt, tenkte bly, stein sement. Grein og banna”. Her ser du at han bruker stein, at han tenkte bly og sement og alle disse er tunge og forsovet triste ting. Altså steinen blyet og sementet er metaforer for hvor tung og trist han følte seg der. Novelle starter veldig mørkt, men dette er jo for å vise at Jeg personen er trist og deprimert så dette her og absolutt et virkemiddel og gjøre novellen ”grå”. Hovedpersonen har litt personal og autoral synsvinkel. At forfatteren har valgt en jeg fortelling gjør at du på en måte kommer mye nærmere personen, du føler mer med han, en vist det skulle vært 3person eller noe sånt. Du har denne falken som sitter fast i dette tornekrattet, som på en måte symboliserer jeg personen selv. Og hvordan gjør den det jo, fordi mannen finner denne fuglen sitter fast i tornekrattet, det samme gjør mannen også, han sitter fast i depresjoner, sorg og hat og dette gjør vondt i hans sjel. Når han selv kommer og redder denne fuglen, blir han et symbol på gud. Det går på en måte omvendt vei, altså mannen ønsket selv at gud sko komme og redde han ut fra det vonde, men istedenfor var han selv som reddet en fugl ut av det vonde. Han ønsket at gud skulle drepe han og få slutt på dette sånn at han kunne dra opp til gud. Han tar denne fuglen med hjem teiper vingen og skal gi den mat. Han prøver først med fiskeboller, men det nektet falken. Han får da en i de om og jage harene uten for huset hans, opp fra hiet i bakken sånn at han kan skyte den. Han tetter hullene med ved kubber og så tenner han fyr på gresset. En pelskrabat kommer opp og han får skutt den. Han tar så med dette lille pelskrypet inn til falken og gir han det, falken virket ikke så veldig begeistret over maten, men han satte klørne i dyret og spiste som bare det. Etter hvert så tre uker blir den frisk og den kan fly. ”Jeg tok fuglen med meg ut på trappa, og holdt den opp mot den tindrende blå vårhimmelen, Lille falk, sa jeg.- Nå kan du fly. Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen. Det viser at jeg personen kom til å tenke på at fuglen var et symbol på han selv. Fuglen fikk masse hjelp og for å ikke snakke om det fest måltid hverdag, men den virket aldri så veldig begeistret og det kom hovedpersonen også på. Uansett hvor mye hjelp han får så vil han aldri ble kjempe lykkelig.
Personen er en veldig sjenert type, men det kan nokk komme av hvor deprimert han er og trist. Det skal mye til for at han blir glad. Han forandrer seg ikke i oppførselen, men han får andre tanker, glade tanker får han. ”Etter noen dager ble det bedre. Jeg vil ikke si at tilværelsen smilte, men den holdt i hvert fall opp med å flekke tenner. Livet lot til å akseptere meg, i det minste som en kreftsvulst som ikke måtte skjæres bort øyeblikkelig”. Her ser du at han tenker bedre. Han er på fjellet ikke så langt i fra skogrensen. Miljøet er med som en liten bakgrunns skildring, ”Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekratt i mannshøyde”. Her er den en liten miljøskildring som får fram bilde av personen og miljøet. Han bruker metaforer som tidligere nevnt, og han sammenligner seg med en kreftsvulst som tidligere nevnt, så det er en del sammenligninger og metaforer.
Temaet i teksten var sånn at jeg kunne lese den et par ganger før jeg forstod og fikk min egen mening om teksten. Men teksten var gripende og kjekt novelle. Jeg har forstått teksten med at mannen og fuglen var symboler på hverandre. Du kan nokk tolke denne teksten på forskjellige måter, og ha andre for meininger hva fuglen og de andre metaforene mente. Jeg forstod teksten og har vist med og forklare forskjellige metaforer og sammenligninger og symboler.
Vurdering: 3+

Ungdommer og Trening

Ungdommen har tilgang til dette, og dette er ikke med og hjelper på det lave aktivitets nivået til ungdommen i dag.

Mange ungdommer trener for lite - hvordan vil dere gå frem for å øke aktivitetsnivået blant ungdom?

Det er mange ungdommer som trener.Der i alderen 5 til 13 år det bler drevet mest med idrett, men når ungdommene når alderen 14 til 16 de fleste dabber av. Det er da idretten går fra lek og moro til topping og serriøsitet. Dette er hvorfor en del av ungdommene ikke drive med aktivitet. Men hvorfor skal vi tvinge undgommen til å trene? eller å begynne på en aktivitet han/hun ikke liker. Vi har nokk av forskjellige idrettslag og trenings studioer, så de kan velge selv.Trening har bare positive resulater. Værdagene er ikke som det var før heller, hvor arbeidene trengte mer fysiskform. Men som sakt det er også en del ungdommer som ikke har drevet med aktivitet iløpet av deres liv og dette er skremmende. Fedme problemet blir også større og større i Norge. Amerika har vært desidert det landet med mest fedme, men at norge begynner og nærme seg høyt skremmende tall er litt skummelt, og dette er tegn på at ungdommen driver for lite med aktivitet. Men det som er et like stort problem er kostholdet til ungdommen. Ungdommen spiser for mye usunt og det er ikke det at de spiser litt usunt, men som regel hver dag har ungdommen brus,skjokolade og andre gjenstander med et høyt innhold av sukker. Også kombinere dette med lite aktivitet så får man et problem med å ungå fedmen.

Klikk her, så får dere se hva jeg mener om andel voksne som ikke driver med mye fysisk aktivitet

Her er en annen link som jeg er ganske så enig i.

Østerriket

Hey
I vinterferien var jeg i Østerriket. Vi hadde mye snø, men været kunne ha vært bedre. Onsdagen var den fineste dagen med blå himmel og sol. En fantastik ferie

Folk som ikke rydder etter seg

Skal alle straffes pga av noen idioter ikke orker å rydde etter seg i kantinen?
Hva er det som er så vanskelig med å ta det som man har spist med eller på, ta det med bort til nærmeste søppeldunk og kaste det? Gang på gang er det folk som ikke gidder å rydde etter seg, og dette gjør andre folk veldig sinte for det ender med at andre må plukke driten som folk har lagt igjen. Det værste med det hele er at du spør noen om de skal rydde etter seg, de sier ja som vanelig ,men de går bare fra det og bryr seg ikke. Og det er ikke bare bygg og elektro og de folkene som roter, men idrettsfag er også med og roter.

Tilslutt en melding til alle som gidder og lese dette innlegget.........BEGYNN OG RYDD ETTER DERE! så blir det mye bedre for alle samme.

Mvh Sint elev på Jåttå

Tommeliten

I den norske så handler det om Tommeliten som er kun en tomme stor. En dag vil hans mor at tommeliten skal ut å fri. Hun synes det er på tide med en kone. De drar mot en kongsgård med en stor prinsesse. På veien hjemmer tommeliten seg flere ganger, blandt annet i hestens mana, nase og øyra. Når de kommer fram er tommeliten for liten til å spise av maten, så han må sitte på skål-kanten. Da prinsessen skulle legge en skje i grøten til tommeliten draff hun tommeliten og han falt nedi grøten og druknet i smørøyet.

Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.



Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen pga mye mer detaljer og vi får vite litt mer om Tommelitens liv.

Diktanalyse

- Henrik Wergeland - "Piken på anatomikammeret"

- MOTIV
- Piken på anatomikammeret er død og skal bli obdusert.

- TEMA
- Fattigdom. Forskjell på fattig og rik. Livet forandres med årene.

- HANDLING
- Jeget i diktet er en legestudent, patolog eller anatom, som er pikens barndomsvenn. Piken hadde et normalt liv i oppveksten, men var fattig, og ble prostituert for å overleve. Anatomen derimot, ble en vellykket studert mann.

- RIM
- Diktet har enderim
- 1. og 2. strofe rimer
- 3. og 6. strofe rimer
- 4. og 5. strofe rimer

- METAFORER
- Kniven/frekke øyne skar/blod - presenterer pikens vonde opplevelser.
- Blomst/stemorsblommen/sommerfugelstøvet - presenterer piken, at hun egentlig er veldig vakker med en fin personlighet.


- Johan Sebastian Welhaven - "Sjøfuglen"

- MOTIV
- En villand svømmer og en jeger skyter for moro skyld. Fuglen blir redd, men vil ikke vise det. Derfor dykker den ned i fjorden for å sjule sorgen sin.

- TEMA
- Kjærlighetssorg. Fuglen (forfatteren) har egentlig kjærlighetssorg, og vil bare flykte og sjule sorgen for jegeren (personen som skuffer).

- HANDLING
- En villand er ute og svømmer, mens en jeger er ute og skyter for moro skyld. Fuglen er redd for jegeren og dykker ned i den mørke fjorden for å gjømme seg. Fuglen stenger alt inne, og lar sorgen overta hjertet.

- RIM
- Diktet har enderim
- 1. og 3. strofe rimer
- 2. og 4. strofe rimer

- METAFORER
- Rene bryst - ærlige/åpne hjerte
- Mørke fjord - innerst inne i hjertet (finnes det nå en mørk verden)
- Bølgen lukker seg - hjertet lukker seg og er ikke lenger åpen
- Tangen - sorgen (gror bred og frisk)
- Stumme fisk - stumme fugl/mann